top of page

Bekkenbunnens fem hovedfunksjoner

1. Seksuell funksjon: For at sex skal være behagelig og gi en sterk og god orgasme, må bekkenbunnen din kunne stramme seg sammen og slappe av.


2. Kontroll av blære og tarm: En sterk, fleksibel og koordinert bekkenbunn forhindrer lekkasje av urin og avføring, også kjent som inkontinens. 3. Støtte: Bekkenbunnsmusklene dine holder oppe skjeden, livmoren, blæren og tarmene. Hvis de er for svake, begynner ting bokstavelig talt å gå nedover.


4. Sirkulasjon: Bekkenbunnen fungerer som en pumpe for blod og lymfe, og transporterer væske inn og ut av buken og bekkenet, noe som øker sirkulasjonen og reduserer hevelse og oppblåsthet.


5. Stabilitet: Mage- og bekkenbunnmuskulaturen arbeider sammen for å stabilisere nedre rygg, hofter og bekken. Bekkenbunn er en kompleks samling av muskler, leddbånd, vev og nerver som strekker seg som en hengekøye fra skambenet til halebenet og mellom sitteknoklene. Bekkenbunnsdysfunksjon (PFD) betyr at bekkenbunnen ikke utfører en eller flere av sine oppgaver: støtte, kontinens, stabilitet, seksuell helse og sirkulasjon. Dette skjer ofte fordi bekkenbunnmusklene enten er for stramme, for svake eller en kombinasjon av begge deler.

Hvordan vet du om du har PFD?


Problemer oppstår når bekkenbunnmusklene mister styrke, fleksibilitet og/eller koordinasjon. En kompromittert bekkenbunn kan ikke lenger gi full støtte til bekkenorganene, kontrahere og slappe av under orgasme, regulere lukkemusklene som holder på urin og avføring, eller hjelpe rygg og hofter med å stabilisere kjernen.

Hvis du merker noen av disse symptomene, kan det hende du har PFD:


  • Tyngdefølelse forårsaket av dårlig støttede bekkenorganer som presser på skjeden (du kan legge merke til en bule inne i skjeden) er et tegn på prolaps.

  • Lekkasje av urin (selv bare litt, når du nyser) eller manglende evne til å holde igjen gass/avføring er et symptom på inkontinens.

  • Følelsen av å måtte tisse urimelig ofte er en annen type inkontinens.

  • Smerte under samleie eller ved innsetting av tampong oppstår med vaginisme.

  • Smerte i hvilken som helst del av bekkenet, inkludert vulva, skjeden eller blæren.



Når er PFD mest vanlig?


Graviditet: Endringer i kroppsformen din kombinert med vekten av babyen legger enorm belastning på bekkenbunnen, noe som kan føre til PFD. Hvis bekkenbunnen din var svak eller stram før du ble gravid, er det sannsynlig at symptomene blir verre.


Etter fødsel eller keisersnitt: Spesielt hvis PFD ikke ble tatt tak i under graviditeten, kan bekkenbunnen være svak og skadet fra press, rift eller rett og slett fra det økte buktrykket av å vokse fram en baby.


Perimenopause og menopause: Aldring kombinert med hormonelle endringer som svekker musklene, kan kompromittere bekkenbunnen, noe som kan føre til inkontinens, prolaps og smertefull sex. (Helseproblemer relatert til bekkenbunnen er utbredt og kan oppstå i alle aldre. Hvis du er gravid, i barseltid eller i overgangsalderen, øker sjansene for å ha PFD betydelig.)


PFD kan også være resultatet av traumer (inkludert seksuelle traumer), kirurgi (keisersnitt, vaginoplastikk, hofteartroskopi) eller en skade som påvirker bekkenet. Hvis du har en helsemessig tilstand som belaster bekkenbunnen - som kronisk forstoppelse eller hoste/COPD - eller driver med høyintensitetsøvelser som løping eller CrossFit, kan bekkenbunnen din bli svak og/eller stram på grunn av overbelastning.


Å gjenopprette styrke, fleksibilitet og koordinasjon i bekkenbunnen, krever ofte fokus over lengre tid, oppfølging og dedikasjon til spesifikke øvelser og behandlingsmetoder. Det er anbefalt å ta kontakt med en spesialist, som en fysioterapeut eller gynekolog, for sjekk og for å få utarbeidet en tilpasset plan, som du kan implementere inn i treningsrutinen din sammen med en spesialisert PT.


Det finnes flere løsninger for bekkenbunnsdysfunksjon (PFD), men de fleste har kun hørt om én, nemlig kniping, som ofte blir beskrevet som "å knipe musklene som stopper urinstrålen midt i strålen." Selv om kniping kan være nyttig i noen tilfeller, kan det ha motsatt effekt hos de som har "for stramme" bekkenbunnsmuskler. Å knipe riktig innebærer ikke bare å stoppe tissestrålen (noe som kun engasjerer et begrenset antall muskler og kan føre til urinveisinfeksjon samt påvirke tømmeprosessen). Dette er heller ikke en anbefalt treningsmetode. Dersom du er usikker på om du kniper riktig så er det lureste du gjør å konsultere deg med en gynekolog eller spesialist som kan utføre en vaginalsjekk.






bottom of page