.png)
Vi er verken blant de fem eller ti beste, til tross for at vi er på 8. plass over verdens rikeste land.
I 2020 gjennomførte det medisinske teknologiselskapet Hologic og Gallup en studie for å evaluere kvinnehelseomsorgen globalt. Denne omfattende undersøkelsen inkluderte ulike faktorer som påvirker kvinners helse, fra generell trivsel til mental helse, forebyggende omsorg og tilgang til grunnleggende behov som ly, mat og rent vann. Hvert av årene, fra det første til det tredje, gir et bilde av hvordan kvinnehelsen har utviklet seg over tid. I dette tilfellet, i år 3, viser det seg at verdens poengsum på indeksen for kvinnehelse forblir relativt uendret sammenlignet med tidligere år. Dette betyr at selv om det har vært innsats og tiltak for å forbedre kvinnehelsen, har ikke resultatene vært betydningsfulle.
I den siste globale indeksen for kvinnehelse i 2023 oppnådde verden en samlet poengsum på 54 av 100, uten at noen land fikk en poengsum over 70.
Når vi ser på de mest avanserte helsetjenestene for kvinner, tar Hologics indeks for kvinnehelse hensyn til faktorer som helsetjenestekvalitet, forebyggende medisin og kvinners generelle trivsel. Det er verdt å merke seg at Norge rangerer som nummer 16 på den siste kvinnehelseindeksen, med en poengsum på 64. Selv om dette indikerer at Norge har en relativt god standard når det gjelder kvinnehelse sammenlignet med resten av verden, peker det også på områder der det er rom for forbedring. For noen norske kvinner kan det være en mulighet å utforske helsetjenester i utlandet, enten det er for å finne bedre kvalitet eller mer kostnadseffektive løsninger
De fem beste landene for kvinnehelse, ifølge indeksen, er:
Taiwan (Province of China) - 72
Kuwait - 68
Østerrike - 67
Tyskland - 67
Sveits - 66
Taiwan: Taiwan har et avansert helsevesen som tilbyr universell helsetjeneste gjennom det nasjonale helseforsikringssystemet. Dette systemet dekker alt fra primærhelsetjenester til spesialhelsetjenester, sykehusopphold og psykisk helsehjelp. Kvinnehelse prioriteres høyt i Taiwan, og landet har gode resultater innenfor områder som reproduktiv helse, kreftbehandling og mental velvære. Tilgangen til kvalitetsomsorg og helseopplysninger er utbredt blant kvinner i Taiwan, noe som bidrar til deres generelle velvære.
Kuwait: Kuwait har også et helsevesen som tilbyr helsetjenester til sine innbyggere gjennom offentlige fasiliteter. Landet har gjort betydelige fremskritt innen kvinnehelse de siste årene, med fokus på tilgang til reproduktiv helseomsorg og kreftscreening. Imidlertid kan det fortsatt være rom for forbedring når det gjelder å sikre likeverdig tilgang til helsetjenester for alle kvinner, spesielt de som tilhører sårbare grupper.
Østerrike: Østerrike har et velfungerende offentlig helsevesen, men kvinner som flytter dit, bør også vurdere å ha privat helseforsikring for å dekke egenandeler og eventuelle ekstra kostnader. Landet har et omfattende tilbud innen reproduktiv helse, inkludert fertilitetsbehandling og svangerskapsomsorg. Til tross for dette kan noen kvinner møte utfordringer med tilgang til spesialisert omsorg, spesielt i mer landlige områder.
Tyskland: Tyskland er kjent for sitt avanserte helsevesen og høykvalitets helsetjenester. Kvinner i Tyskland har tilgang til omfattende reproduktiv helseomsorg, inkludert svangerskapsomsorg og infertilitetsbehandling. Landet har også et sterkt fokus på forebyggende helse, med et bredt spekter av screeningprogrammer tilgjengelig for kvinner i alle aldre.
Sveits: Sveits har et helsevesen av høy kvalitet, med gode tilbud innen reproduktiv helse og svangerskapsomsorg. Landet har også et omfattende nettverk av sykehus og klinikker som tilbyr spesialisert behandling for kvinnehelseproblemer. Til tross for disse fordelene kan kostnadene for helsetjenester i Sveits være høye, og noen kvinner kan oppleve utfordringer med å få tilgang til omsorg på grunn av økonomiske begrensninger.
Norge ligger imidlertid på en 16. plass globalt med en rangering på 64. Denne rangeringen indikerer at landet har en relativt god standard når det gjelder kvinnehelse sammenlignet med resten av verden. Dette betyr at Norge scorer høyt når det gjelder tilgjengelighet og kvalitet på helsetjenester for kvinner, samt tilgangen til forebyggende tiltak og omsorg gjennom ulike livsfaser. Men det er rom for forbedring når det gjelder å redusere ulikheter i tilgangen til helsetjenester og adressere spesifikke helseutfordringer som kvinner står overfor. Disse inkluderer tilgang til reproduktiv helseomsorg, likestilling i helseomsorgen, reduksjon av sosioøkonomiske forskjeller i helsetjenester, forbedring av mental helsestøtte, styrking av forebyggende tiltak og tidlig oppdagelse av kvinnespesifikke helseproblemer, omsorg for eldre kvinner, og adressering av helseutfordringer knyttet til spesielle grupper av kvinner.
Å fremme kvinners deltakelse i helseforskning og beslutningsprosesser er også viktig for å sikre at deres behov blir tilfredsstilt på en helhetlig måte.
Helseforsikringer har tradisjonelt sett ikke dekket de grunnleggende behovene knyttet til kvinners helse. Som et resultat bærer kvinner den økonomiske byrden for å dekke sine spesifikke helsetjenestebehov. Dette inkluderer alt fra reproduktiv omsorg til forebyggende undersøkelser og behandling av kroniske tilstander. Disse kostnadene akkumuleres over tid gjennom ulike livsfaser og legger betydelige økonomiske byrder på kvinner.
I Norge, selv om helsevesenet gir et solid grunnlag av universell dekning, er det fortsatt hull og ulikheter, spesielt når det gjelder kvinnehelsen. Problemer som utilstrekkelig dekning for visse behandlinger eller prosedyrer, begrenset tilgang til spesialisert omsorg i landlige områder og forskjeller i helseutfall, vedvarer og peker på områder der systemet kommer til kort for altfor mange kvinner.
Videre kan opprettholdelsen av kulturelle normer og fordommer ytterligere forverre disse utfordringene. Samfunnets forventninger og stereotyper kan påvirke helsepolitiske tiltak og praksiser, og føre til ulikheter i tilgang til omsorg og behandlingsalternativer basert på kjønn.
For å takle disse utfordringene må vi ta i bruk en helhetlig tilnærming som omfatter politiske reformer, utdannings- og bevissthetstiltak, samt påvirkningsarbeid for å fremme kjønnslikestilling i helsevesenet. Dette starter med å anerkjenne og adressere kvinnenes unike helsetjenestebehov. Ved å gjøre dette kan Norge arbeide mot å bygge et mer inkluderende og rettferdig helsevesen for alle, gitt vår økonomiske kapasitet. Du finner rapporten her:
Opmerkingen